Girnøyaktighetsgrader – standarder og klassifisering

Utstyrnøyaktighetsgrader definerertoleranser og presisjonsnivåerav gir basert på internasjonale standarder (ISO, AGMA, DIN, JIS). Disse kvalitetene sikrer riktig inngrep, støykontroll og effektivitet i girsystemer

1. Standarder for girnøyaktighet

ISO 1328 (vanligste standard)

Definerer 12 nøyaktighetsgrader (fra høyeste til laveste presisjon):

Grad 0 til 4 (Ultrapresisjon, f.eks. luftfart, metrologi)

Grad 5 til 6 (Høy presisjon, f.eks. bilgirkasser)

Trinn 7 til 8 (Generelle industrimaskiner)

Grad 9 til 12 (Lav presisjon, f.eks. landbruksutstyr)

AGMA 2000 og AGMA 2015 (amerikansk standard)

Bruker Q-tall (kvalitetsgrader):

Q3 til Q15 (Høyere Q = bedre presisjon)

Q7–Q9: Vanlig for bilgir

Q10–Q12: Høypresisjons luftfart/militær

DIN 3961/3962 (tysk standard)

Ligner på ISO, men med ytterligere toleranseklassifiseringer.

JIS B 1702 (japansk standard)

Bruker grad 0 til 8 (grad 0 = høyeste presisjon).

2. Viktige parametere for girnøyaktighet

Nøyaktighetsgrader bestemmes ved å måle:

1. Tannprofilfeil (avvik fra ideell evolventkurve)

2. Pitch-feil (variasjon i tannavstand)

3. Runout (eksentrisitet av girrotasjon)

4. Avledningsfeil (avvik i tannjustering)

5. Overflatefinish (ruhet påvirker støy og slitasje)

3. Typiske bruksområder etter nøyaktighetsgrad

ISO-klasse	AGMA Q-klasse	Typiske bruksområder
Trinn 1–3	Q13–Q15	Ultrapresisjon (optikk, luftfart, metrologi)
4.–5. trinn	Q10–Q12	Avansert bilindustri, robotikk og turbiner
6.–7. klasse	Q7–Q9	Generelle maskiner, industrielle girkasser
8.–9. trinn	Q5–Q6	Landbruks-, anleggsutstyr
10.–12. klasse	Q3–Q4	Lavkostnads, ikke-kritiske applikasjoner